Siri Hustvedt har uttalt på debatter og i essays at det er vanskeligere å være kvinnelig kunstner enn mannlig kunstner. I denne romanen får hun virkelig utbrodert denne påstanden på en spennende og utfordrende måte. Boka diskuterer kjønn, identitet, kunst og persepsjon.

Romanen handler om Harriet Burden som aldri ble en anerkjent kunstner. Burden får et sammenbrudd når ektemannen hennes dør. Etter dette vil hun lage kunstverket Maskeringer. Hun betaler tre menn for å være stråmenn for tre utstillinger med kunstinstallasjoner hun har laget selv. Hustvedt forteller fortellingen på en original måte. Vi møter en redaktør som ønsker å nøste opp i Harriet Burdens liv og kunstkarriere. Vi hører historiene til ulike personer som har spilt viktige roller i Burdens liv, i tillegg til Burdens egne ord i form av dagboknotater. Burdens stråmenn-prosjekt skaper problemer for Burden og hennes stråmenn. Anton Tisch sliter etter berømmelsen han får. Kunstneren Rune påstår at det ikke er Burdens kunst han stilte ut og han tar sitt eget liv i sin siste kunstinstallasjon. Det er kun Phineas Q. Eldridges som støtter Burden i at det er hun som er kunstneren bak Maskeringer. Hustvedt henviser til mange virkelige kunstnere, tenkere og kunstverk i boka som gir oss lesere inspirasjon til å se kunst, lese om kunst og filosofi.

Om du vil lese essays om samme problematikk, les Hustvedts siste essaysamling: Kvinne ser på menn som ser på kvinner.

Translate »
Share This